Kritiske vekstvilkår for fisken
Avisa Valdres har skrevet en artikkel om vannføringa i Tisleia.
I torsdagens utgave av Avisa Valdres var det en artikkel om vannføringen i Tisleia og om nettsiden vår.
Journalisten intervjuet Lasse på vegne av tisleia.NET og snakket også med Øyvind Eidsgård, direktør i FBR, Foreningen for Bægnavassdragets regulering.
En stor takk til Avisa Valdres som lot oss publisere artikkelen her på tisleia.NET.
(Bildet i vår sak er hentet fra artikkelen i avisa)
Dette betyr lav vannføring
Vi har intervjuet fiskebiolog Asbjørn Vøllstad ved UiO.
Her på tisleia.NET har vi tidligere, og senest før helgen, tatt opp problematikken ved lav vannføring i Tisleia. Våre saker har vært basert på egne erfaringer, tanker og meninger.
I den forbindelse tok vi en prat med fiskebiolog Asbjørn Vøllestad ved Universitetet i Oslo for å få svar på hva som faktisk skjer.
- Det som skjer ved lav vannføring er at ørreten opplever en stressituasjon, spesielt hvis det er varmt i vannet. Energiforbruket til fisken øker med temperaturen, forklarer Vøllestad.
- For ørret er det spesielt kritisk om vanntemperaturen går over 22 grader. Med lite vann på toppen av dette kan ikke fisken flytte seg noe særlig, og da blir de mer stresset og går vekk fra normal oppførsel.
Lav vannføring spiller også inn på oksygeninnholdet i vannet og vekst av alger og annen vegetasjon.
- Oksygeninnholdet i vannet blir lavere ved høy temperatur og lav vannføring. Samtidig trenger fisken mer oksygen med temperaturen, og hvis disse kriteriene er dårlige for ørreten kan man oppleve fiskedødlighet slik dere har dokumentert. Dette er ikke unormalt å se i vassdrag med lite vannføring over lengre perioder, sier Vøllestad.
- Samtidig, når vannhastigheten blir lavere, kan gjengroing øke. Da blir det mer mose og alger, som ikke alltid er positivt for fisken. Derfor opplever man gjerne at elver blir ”vasket” ved flom og høy vannføring, noe som er positivt for livet i elva.
Vi her på tisleia.NET har tidligere vært bekymret for at lav vannføring kan ødelegge flere sesonger med fiske på grunn av mindre mat til ørreten.
- Lav vannføring virker også inn på nymfene som får samme problemet som fisken. De må enten svømme eller så driver de ofte med strømmen. Ved lav vannføring blir mange igjen i områder som tørrlegges og dør på grunn av lav vannføring, forklarer Vøllestad.
- Heldigvis legges det som regel et overskudd av egg, så det er ikke nødvendigvis langsiktige og varige effekter på insektslivet. Men, man opplever gjerne sesongforskjeller også på insektslivet fra år til år. Lav vannføring har som regel en mer akutt effekt for livet i elva.
Den akutte effekten for fisken er at veksten hemmes i perioder med lite vann og mindre mat.
- Det her helt klart at disse problemene påvirker veksten til fisken. Den får ikke energi til å jakte og hvis den jakter har den så vidt energi til å forbrenne jakten og ikke råd til å bygge seg større. Om man ikke får en kompensasjon utover sensommeren og høsten kan man oppleve en dårlig vekstsesong , forklarer han.
- Etter en periode med dårlige forutsetninger for vekst blir fisken sulten. Da spiser de gjerne som gale for å ta opp energi som er tapt og for å fylle opp tomme lager. Det er gjerne det man opplever på våren, i det som gjerne kalles slukperioden. Dette kan man også oppleve senere på sesongen om våren og den tidlige sommeren har vært dårlig.
Magasinet i Tisleifjorden vil sannsynligvis fylles opp utover sesongen, spesielt med litt mer nedbør framover. Da skal det slippes mer vann i Tisleia, men fisket blir ikke nødvendigvis bra igjen over natten.
- Når det kommer mer vann må fisken finne tilbake til plassene sine. Dette tar gjerne noen dager, men man er også avhengig av at temperaturen i vannet går ned om den har vært for høy i perioden med lite vann, avslutter Vøllestad.
Bildet av Vøllestad er hentet fra www.uio.no
Dreper de elva vår?
Vi må nok en gang sette fokus på vannføringen i Tisleia.
Vi har tidligere vært innom den varierende vannføringen i Hallingdalselva, og etter årets første besøk i Tisleia synes vi det er på sin plass å ta opp vannføringsproblematikken igjen. Denne gangen gjelder det elva vi setter høyest, Tisleia. Her har det ikke vært mye variasjoner så langt denne sesongen.
Etter 11 dager på fisketur i slutten av juni måtte vi innom Tisleia også for å sjekke forholda med egne øyne, selv om vi hadde fått med oss at det var lav vannføring. Mer om turen vår kommer her på nettsiden senere.
Alle som følger litt med på elva i vårt hjerte vet at vannføringen i elva denne sesongen har vært på et minimumsnivå. Via våre besøk i elva fikk vi oppleve dette tett på kroppen, og det var ikke et pent syn som møtte oss.
Flere elveløp gikk helt tørre og her fant vi flere døde fisk. Mye småfisk, men fisk som kunne vokst opp og blitt nydelig Tisleia-ørret på sikt. I enkelte løp opplevde vi også at vegetasjonen hadde tatt helt overhånd og at steder nesten var gjengrodd.
Det øverste bildet i denne saken var kanskje det styggeste som møtte oss. Vi var i elva og plutselig oppdager vi at det kommer en død fisk flytende. Den har helt tydelig dødd lenger opp i elva i ei lone som må ha hatt for lite oksygen på grunn av lite gjennomstrømning av vann. Fisken hadde tydelig ligget i elva en stund og råtnet i slam og vegetasjon før den tydeligvis hadde blitt ført nedover elva.
Bilde nummer to i saken viser ett populært strekk i elva. De tørre steinene man der ser pleier å være dekket av rennende vann. Nå gikk det litt vann i dyprenna til venstre som bildet viser. Det som er ganske spesielt er at vannføringen i elva på dette tidspunktet var på 2,4 kubikkmeter per sekund. Veldig lavt, men per i dag kan man slippe så lite som 0,5 kubikkmeter per sekund i sommersesongen. Skandaløst lavt etter vår mening.
I fjor slapp regulanten på med vann når Tisleifjorden nådde rundt 816 meter. Per 3.juli 2009 ligger fjorden på 818,53 meter, det mangler litt over to meter på maksimal vannstand, men fortsatt slippes det minimalt med vann. Vi har fått høre via kommunikasjon med Begnavassdraget at de ikke kommer til å slippe før Tisleifjorden går på overløp denne sesongen.
Som vi var inne på i forhold til Hallingdalselva og problematikken der, har vi full forståelse for at det har vært mindre nedbør denne sesongen og at det kanskje har vært mindre smeltevann enn i fjor. Vi forstår også at enkelte grunneieres interesser skal ivaretas og at alle disse forskjellige interessene ikke alltid er like enkle å ivareta samtidig. Turistnæringen er også viktig i området rundt Tisleia, både ved elvas bredder og rundt Tisleifjorden. En tørrlagt elv eller en tørrlagt innsjø er ikke mye innbydende.
Vi kan også, selv om vi er uenige, se at Skagerak Energi ønsker å holde så mye vann som mulig for å vente på høyere strømpriser. Markedskreftene rår, men i dette tilfellet kan markedskreftene drepe et nydelig vassdrag og livet i elva. Vi frykter at årets lave vannstand kan ødelegge fisket i elva for flere sesonger. Nymfer, som både i nymfestadiet og som ferdig klekkede døgn- og vårfluer er en stor del av ørretens diett, har tørket ut i områder hvor det vanligvis renner vann og vi vil tro at fisken ikke har fått i seg så mye næring som vanlig på denne tiden av året. Vi fisket også opp fisk som var betraktelig slankere enn hva som er vanlig i slutten av juni, som vi mener underbygger dette.
Spørsmålet er om regulantene ønsker å leve med samvittigheten om at de bidrar til å drepe en viktig og nydelig del av Norges storslåtte natur? Hvorfor er det ikke mulig å slippe vann mer jevnt? Til slutt blir Tislefjorden så full at det må slippes uansett, og da kommer det gjerne i massive mengder.
Eksempel: Om man først har to uker hvor man slipper 2 kubikkmeter i sekundet, for så å slippe 20 kubikkmeter i sekundet de neste to ukene, får man et gjennomsnitt på 11 kubikkmeter i sekundet på fire uker, men med store variasjoner. Om man slipper 11 kubikkmeter jevnt i fire uker får man samme mengde vann gjennom slusene, men man bidrar til å opprettholde livet i elva.
Vi synes det er på sin plass å stille spørsmålet om hvorfor dette ikke er mulig.
Vi gjentar også noen av spørsmålene vi stilte i forbindelse med Hallingdalselva:
Bryr ikke regulantene seg om naturen i området de forvalter?
Bryr ikke regulantene seg om turistnæringen i nærområdet?
Hvem bryr regulantene seg om?
Med vennlig hilsen
Frode R. Stakston, Geir Ove Fidje og Lasse A. Vangstein
www.tisleia.net
Hva er vitsen?
Etter to helger på rad i Hallingdalselva sitter vi igjen med en del spørsmål. Hva er tanken bak enkeltes styring av vannføringen i norske vassdrag? Hvorfor disse variasjonene?
Forrige helg satt Geir Ove og Lasse seg i bilen for årets første tur med fluestanga i rennende vann. Siden det fortsatt er noe tidlig for fiske i Tisleia, gikk turen til Hallingdalselva med håp om at en lavereliggende elv hadde kommet litt mer i gang.
Elva gikk passe stor og var meget vakker der den dro seg nedover Hallingdalen. Fisket var det så som så med. Sånt skjer. Vi var nok litt tidlig ute.
Søndag 7.juni dro Frodes bror, Kjetil, Frode og Lasse oppover til samme elv igjen. En uke med vårlige temperaturer gjorde at vi hadde trua på et noe bedre fiske enn forrige helg.
Lørdag ettermiddag fikk vi gode rapporter fra elva, fin vannføring og noen klekkinger, var beskjeden fra dalen. Trua steg ytterligere.
På vei oppover dalen var det allikevel et snev av tvil i gjengen, på grunn av en rapport mottatt senere lørdag kveld. Der stod det å lese: ”Elva er nesten tømt. Helt dødt”.
Bilde i denne saken illustrerer forskjellen. De er tatt på samme plass i elva, men fra litt forskjellige vinkler.
Synet som møtte oss var mye verre enn hva vi hadde turt å frykte i forkant. Elva kan ikke ha gått på mer enn minstevannstand og fisken som sannsynligvis hadde gått fra å tro den levde i et hus på 200 kvadratmeter måtte plutselig ta til takke med et bøttekott på ti kvadratmeter. Skulle nesten tro finanskrisen hadde nådd ørreten også.
Vi lurte jo selvfølgelig på hva som hadde skjedd og hvorfor elva plutselig hadde gått fra flott vannføring til nesten å gå tørr. Svaret fikk vi når vi kjørte i retning Gol. Nedre Hemsil gikk omtrent tørr. Forrige helg var det bra trykk fra samme elv, men nå var tydeligvis alle propper satt i.
Vi lurer rett og slett på hva vitsen er. Hvem bestemmer dette? Er det de som forvalter vannet til å produsere strøm eller er det andre som bestemmer?
Man kan jo spørre seg hvorfor man i norske vassdrag, også i Tisleia hvor dette problemet dukker opp rett som det er, ikke klarer å kjøre en mer jevn vannføring i løpet av et år. Om man for eksempel forrige helg hadde sluppet litt mindre, men allikevel en akseptabel mengde vann, så kunne man kanskje gjort det samme denne helgen. Gjennomsnittet på vann som går gjennom elva i løpet av eksempelvis en uke vil jo allikevel bli det samme.
Vi har full forståelse for at ting som snøsmelting og vær har noe å si på vannføring i elvene i landet her. Allikevel har vi liten forståelse for såpass store menneskestyrte variasjoner som vi har opplevd på en ukes tid i starten av juni.
Det er noe spørsmål som dukker opp:
Bryr ikke regulantene seg om naturen i området de forvalter?
Bryr ikke regulantene seg om turistnæringen i nærområdet?
Hvem bryr regulantene seg om?
Turisme er en stor inntektskilde for Norge AS. Å se en elv som går så å si tørr samsvarer sannsynligvis lite med bildene som turistnæringen prøver å gi av landet vårt. Fisketurisme er sikkert også en del av inntektskilden innen dette segmentet. Personlig, som sportsfiskere, benytter vi oss av lokale spisesteder, butikker og overnattingssteder. Hvert år legger sportsfiskere og turister generelt igjen masse penger i Norges land. En retur frister kanskje ikke om forventningene ikke møtes.
For naturens skyld, så skal ikke vi uttale oss bombastisk. Ingen av oss er professorer eller eksperter på dette området heller, men vi tror vi skjønner litt av hva som skjer. Veldige variasjoner i vannstanden skal i følge folk med peiling stresse ørreten. Videre så sies det at nymfer, som etter hvert skal bli til innsekter som står på ørretens meny, dør ut ved tørrlegging av deler av elva.
Faunakriminalitet ville sannsynligvis noen kalt det.
Vi lar spørsmålene stå åpne, og om vi ikke får svar på disse spørsmålene, håper vi at vi en dag får en forståelse for denne styringen av norske vassdrag.
Med vennlig og undrende hilsen
Geir Ove Fidje, Frode Raaen Stakston og Lasse A. Vangstein
www.tisleia.net
